HAMAR KIRKELIGE FELLESRÅD - FELLESRÅDETS ANSVAR

Kategorier: Rådsarbeid | Forfatter: Daniel Flugstad | Opprettet: 30.01.2011 | Visninger: 556

Sammensetning Hamar kirkelige fellesråd 2023 - 27

Fellesrådsleder i 2024: Solveig Seem

Nestleder: Ole Anders Tomter

Fra Vang menighetsråd:
Ole Anders Tomter, Inger Marie S. Fæster  (personlig vara).
Eline Høiberget. Thomas Amundsen (personlig vara).

Hamar menighetsråd:
Solveig Seem. Marit Skjerven Amlien (personlig vara).
Astrid Stana. Harald Sanaker (personlig vara).

Biskopens representant:
Kirsten Almås. Per Erik S. Engdal (varamedlem).

Hamar kommunestyre:
Jane Meyer. (foreløpig ikke noe varamedlem her).

Trossamfunnsloven (Lov om tros- og livssynssamfunn) avløste kirkeloven 01.01.2021. Lovens kapittel 3 omhandler Den norske kirke og § 14 utdyper spørsmålet om "Finansering av Den norske kirke": 

 14.Finansiering av Den norske kirke

Staten gir tilskudd til prestetjenesten og kirkens virksomhet nasjonalt og regionalt. Staten kan også gi tilskudd til andre kirkelige formål.

Kommunen gir tilskudd til kirkens virksomhet lokalt, herunder tilskudd til bygging, vedlikehold og drift av kirkebygg. Tilskuddet skal sikre at kirkebyggene holdes i forsvarlig stand, slik at de kan benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger. Tilskuddet skal også sikre at soknet har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger, herunder kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og tilstrekkelig administrativ hjelp. Kommunens tilskudd gis etter budsjettforslag fra soknet. I budsjettforslaget skal også tilskudd til kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk inngå.

Etter avtale med soknet kan kommunen yte tjenester i stedet for å gi tilskudd etter andre ledd.

Kommunen kan ta opp lån for å finansiere investeringer i kirkebygg og tilhørende varige driftsmidler.

Bestemmelsene i § 6 gjelder tilsvarende for Den norske kirke.

Regnskapsloven gjelder for regnskapet til rettssubjektet Den norske kirke og for regnskapet til soknet, med mindre departementet har fastsatt annet i forskrift.

Et sokn kan ikke tas under konkursbehandling eller begjære åpning av gjeldsforhandlinger etter konkursloven.

Kirkeloven (erstattet av Lov om Tros- og livssynssamfunn) beskrev spørsmålet om finansering i §§14 og 15 på denne måten i perioden 1997 - 2020: 

I følge kirkelovens § 14 skal fellesrådet: 
- ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene
- utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen
- fremme samarbeid mellom menighetene
- ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen

I følge kirkeloven § 15 skal kommunen etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd utrede utgifter til: 
a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker,
b) utgifter til anlegg og drift av gravplasser,
c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd,
d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold,
e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring,
f) utgifter til kontorhold for prester.

Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene.
Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp.
Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf.
Kongen kan gi forskrift om kommunenes forpliktelser etter denne paragraf.
Kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a) og b). De nærmere vilkår for kommunens låneopptak fremgår av kommunelovens § 50.
Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet.

Endret ved lover 30 aug 2002 nr. 68 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 942), 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866).

ADMINISTRASJONSUTVALG

Partssammensatt utvalg etter Hovedavtalen kap. 10-1

Administrasjonsutvalget er fellesrådets partssammensatte utvalg etter Hovedatalen §10-1. Utvalget har et overordnet ansvar i spørsmål av personalpolitisk karakter, og for å sette slike spørsmål på dagsorden. Utvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom fellesrådet som arbeidsgiver og de tilsatte.

UTVALGET FORESTÅR LOKALE LØNNSFORHANDLINGER OG INNGÅR AVTALER

Fellesrådet velger ut to medlemmer i tillegg til kirkeverge.

Kirkelig fellesråd har som arbeidsgiver et partsansvar og et lønnsansvar overfor de ansatte. Fellesrådet har overdratt partsansvaret for sentrale forhandlinger til Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon. Fellesrådet forplikter seg til å følge det som vedtas i sentrale avtaler. Til å forestå lokale forhandlinger oppnevner fellesrådet et forhandlingsutvalg som får fullmakt til å inngå bindende avtaler/protokoller. Forhandlingsutvalget består normalt av 2 av fellesrådets medlemmer i kirkelig administrasjonsutvalg. Det er vanlig at kirkevergen også er medlem i utvalget.